Abort

Foreningens etikkgruppe har til Inspiratio 2012 laget en betenkning om provosert abort. Den finner du her (doc-fil).

Nedenfor følger noen faktaopplysninger om abort. Når det gjelder det som angår reservasjonsretten henvises til www.reservasjonsretten.org
Flere artikler og lenker om temaet finnes i ressursdelen.



Hva er abort?


Ved spontanabort avstøter kvinnens livmor fosteret. Denne teksten handler om provosert abort, som innebærer at svangerskapet avbrytes kunstig. I Norge utføres for tiden mellom 13.000 og 14.000 aborter årlig, på verdensbasis ca. 45 millioner. I Norge brukes hovedsakelig to abortmetoder: Kirurgisk og medisinsk.

Et kirurgisk abortinngrep gjøres i narkose. Først bruker man instrumenter for å utvide åpningen i livmorhalsen. Så setter man inn et sug og suger ut foster og morkake, som havner i en glasskolbe. Inngrepet tar ca. fem minutter. Man ønsker vanligvis ikke å gjøre abortinngrepet før svangerskapsuke sju, fordi komplikasjonsrisikoen er noe høyere i tiden før dette.

Abort kan også framprovoseres med medisiner. Dette er mest effektivt tidlig i svangerskapet, og brukes helst ikke etter ni fullgåtte svangerskapsuker. Kvinnen møter på sykehuset, tar noen tabletter av stoffet Mifepriston, og drar hjem. To døgn seinere kommer hun tilbake. Da settes det et medikament (prostaglandiner) i skjeden for å sette i gang rier. I løpet av 8 timer har 96% av pasientene abortert. Hvis denne metoden mislykkes, gjør man kirurgisk abort.


Hva sier den norske abortloven?


I Norge er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke hjemlet i abortloven (Lov om svangerskapsavbrudd) fra 1978. Abortlovens kjerne er § 2. Her står det hvilke vilkår som må være oppfylt for at et abortinngrep skal være lovlig: Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:
det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse
kvinnen har en vanskelig livssituasjon
det er stor fare for sykdom hos barnet (også kalt ”eugenisk indikasjon”; 190 tilfeller i 2003)
graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest
mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming
Loven sier videre at ”det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon”.

Punktene a–e kan tolkes ganske vidt. Loven og forskriftene antyder at mer og mer skal til for at disse kriteriene er oppfylt når graviditetens lengde øker fra 12 opp mot 18 uker. Loven legger således til grunn et gradert menneskeverd, men dette sies ikke eksplisitt.

Etter 18 uker er abort ikke tillatt, ”med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det”. Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ca. 23 uker), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Det er ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten.

Abortloven har hele tiden vært omstridt. En spørreundersøkelse utført februar 2005 viste at 77% er tilhengere av prinsippet om selvbestemt abort.